Verdivurdering av selskap – hva er et selskap verdt?

Verdivurdering innebærer å verdsette et selskap ved hjelp av en eller flere verdsettelsesmetoder for å komme frem til en estimert verdi.

Det er mange grunner til å foreta en verdsetting og flere ulike måter å gjøre det på. Ved skilsmisse/bodeling, før salg, i forbindelse med booppgjør og arv – og mye mer.

I denne artikkelen går vi gjennom hvordan verdivurdering av bedrifter fungerer og hva du bør tenke på.

Trenger du hjelp med å verdsette et selskap? Kontakt oss for å få et tilbud fra en uavhengig takstmann.

Vil du lære mer om hvordan det fungerer? Les videre for å lære mer om de ulike metodene for verdsetting av firmaer og hva du bør vurdere. Lær mer om de ulike metodene.


Trenger du en takstmann for å verdsette et selskap?

Fyll ut skjemaet, så vil du bli kontaktet av en uavhengig takstmann.



    Slik fungerer verdivurdering av bedrifter med Takstmennene.no

    1. Fyll inn dine opplysninger: navn, e-postadresse og telefon. Oppgi også mer informasjon om selskapet du ønsker å verdsette, for eksempel bransje, størrelse på selskapet, hvorfor det bør verdsettes og eventuelle spesielle omstendigheter.
    2. Vi finner en egnet takstmann: Når vi har mottatt søknaden din, matcher vi den med en egnet takstmann.
    3. Kontakt: Du vil vanligvis bli kontaktet innen 24 timer på hverdager.
    4. Skriftlig verdivurdering: Du vil motta en skriftlig verdsetting som oppfyller de formelle kravene som gjelder for akkurat din situasjon.

    Gjennomføre en uavhengig verdivurdering

    Mange er ikke klar over at markedet for takstmenn ikke er regulert i Norge. Det finnes ingen offisielle lisenser eller sertifikater.

    Heller ikke Handelskammaren har noen sertifisering eller autorisasjon, selv om mange tror det. Kravene for å bli oppført på deres liste er to utførte verdivurderinger og et betalt honorar (per kategori). Det er ingen garantier og ingen oppfølging.

    Siden det ikke finnes noen kontrollmekanisme, mener vi det blir desto viktigere å gjøre et nøye utvalg. Når du finner en takstmann gjennom Valuers.co.uk, hjelper vi deg med det. Du blir satt i kontakt med en erfaren og helt uavhengig takstmann som vi mener du kan stole på.

    Verdsettelse av selskaper i alle situasjoner

    På Takstmennene.no kan du komme i kontakt med en kompetent og upartisk verdivurderer, uansett hva formålet med verdivurderingen er.

    Vi kan blant annet hjelpe deg med verdivurderinger av virksomheter:

    • Skilsmisse / deling av eiendom
    • Arv, testamenter, eiendomsplanlegging og skifte av dødsbo
    • Virksomhetstransaksjoner – investeringer, salg, fusjoner og oppkjøp/kjøp av selskaper
    • Når aksjeselskapet tar inn nye partnere eller innløser eksisterende partnere
    • Innføring av incentiv-/opsjonsprogrammer
    • skattespørsmål
    • Forsikringssaker
    • Konkurs og avvikling
    • Tvister
    • Verdsettelse av unoterte aksjer

    Bli kontaktet av en takstmann


    Verdsettelse av selskaper – metoder

    Hvis du skal verdsette et bedrift, kan du bruke ulike metoder for å beregne verdien. Du kan bruke én eller kombinere flere.

    Hvilken metode som er best å bruke, avhenger av situasjonen til det aktuelle selskapet og formålet med verdivurderingen.

    Uansett hvilken verdsettelsesmodell du velger, er det viktig å forstå at det alltid er et estimat, en referanse.

    Hva et firma faktisk er verdt, handler til syvende og sist om hva noen er villige til å betale for det, ikke hva en verdivurdering av selskapet har vist.

    Nedenfor følger de vanligste verdsettelsesprinsippene:

    La oss se nærmere på hver av disse, hvordan de fungerer, når de brukes og hvilke fordeler og ulemper de har (fordi ingen av dem er perfekte).


    Inntjeningsbasert verdsetting / multippelverdivurdering

    Verdsetting med avkastningsmetoden er en av de vanligste metodene for å verdsette unoterte selskaper.

    Den er basert på å bruke en multippelhistorisk inntjening, men noen ganger på omsetning i stedet. Derav navnet multippelverdsettelse, som også brukes.

    Du foretar en verdsettelse med avkastningsmetoden ved å multiplisere historisk fortjeneste med en passende multippel.

    • Gjennomsnittet av 3-5 års historisk overskudd kan være et passende utgangspunkt.
    • Multippelen er vanligvis mellom 4 og 6 ganger overskuddet, men vurderes individuelt for hvert selskap.

    Hvis du for eksempel har et selskap som har hatt et gjennomsnittlig overskudd på 2 millioner svenske kroner de siste tre årene, og du velger en resultatmultippel på 5, vil selskapets verdi være 2 millioner x 5 = 10 millioner svenske kroner.

    Inntjeningsbasert verdsetting
    Et selskap som går med overskudd, kan verdsettes ved hjelp av inntektsmetoden.

    Det er mange faktorer som påvirker valget av multippel. Generelt fortjener større, veldrevne, skalerbare og eieruavhengige selskaper en høyere inntjeningsmultippel.

    P/E-forholdet er et mye brukt begrep ved verdsetting av avkastning. Det refererer til prisen i forhold til inntjeningen etter netto finansposter.

    EBITDA, inntjening før renter, skatt, avskrivninger og amortiseringer, kan brukes som et alternativ for å redusere effekten av netto renter, avskrivninger og finansiering.

    Konseptet med multippelverdsettelse brukes også ved verdsettelse av børsnoterte aksjer. Siden børsverdien alltid er kjent, brukes metoden i stedet til å vurdere om en aksje er over- eller undervurdert.

    Fordeler

    • Robust og velbrukt verdsettelsesmetode
    • Basert på historikk, ikke så mye på spekulasjoner
    • Spesielt egnet for selskaper i vekst og med god lønnsomhet
    • Relativt rask å beregne

    Ulemper

    • Vanskelig å verdsette selskaper med begrenset eller uregelmessig fortjeneste
    • Erfaring er nødvendig for å fastsette en passende multippel
    • Resultatregnskapsdata må justeres før beregning (f.eks. for ikke-markedsbaserte lønninger, ikke-driftsrelaterte inntekter osv.)

    Gå tilbake til verdsettelsesmetoder


    Substansmetoden

    Hvis du ønsker å gjennomføre en enkel verdsettelse av et selskap, kan du bruke en verdivurdering med substansmetoden.

    Denne metoden egner seg for selskaper som ikke går med overskudd, eller når det finnes betydelige eiendeler, spesielt hvis eiendelene er viktigere enn et eventuelt overskudd. Dette kan for eksempel være tilfelle når det finnes eiendommer i selskapet (les mer om verdsetting av eiendom).

    Den kan også brukes for bedrifter med en høy grad av eieravhengighet som gjør det vanskelig for en kjøper å overta selve virksomheten.

    Enkelt sagt handler substansverdivurdering om å beregne differansen mellom selskapets eiendeler og gjeld. Med andre ord egenkapitalen.

    Hjullastere verdsatt ved hjelp av en substansverdsettelse
    Markedsverdien av anleggsmidler, som maskiner og utstyr, gjenspeiles i en substansverdi.

    Dermed spiller overskudd, vekst og marginer ingen rolle i en verdivurdering av netto aktiva. Grunnlaget for beregningen finnes i balansen.

    Dette er imidlertid en truisme, for det kan være over- og underverdier i balansen – eiendeler og gjeld kan være over- eller undervurdert i forhold til markedsverdien.

    For eksempel kan en maskin som et selskap bruker til å produsere produkter, ha en avskrivningsperiode på fem år. Det er imidlertid sannsynlig at den fortsatt har en betydelig markedsverdi selv etter fem år.

    Derfor må eiendeler og gjeld i balansen justeres før substansverdien kan beregnes.

    Fordeler

    • Relativt enkel verdsettelsesmetode
    • Svært liten grad av spekulasjon
    • Fungerer selv når det ikke er noe overskudd
    • Velegnet for selskaper med betydelige eiendeler.

    Ulemper

    • Verdsettelsen er ofte lav
    • Eventuell fortjeneste, markedsposisjon, vekst og potensial blir ikke tatt hensyn til
    • Balansen kan noen ganger være svært forskjellig fra den faktiske markedsverdien

    Gå tilbake til verdsettelsesmetoder


    Markedsverdsettelse / relativ verdsettelse

    En markedsvurdering, eller relativ verdivurdering som det også kalles, handler om å se hva lignende virksomheter allerede har blitt solgt for.

    Hvis det for eksempel har blitt solgt fem kiosker i nabolaget den siste tiden, kan verdien av en kiosk vurderes i forhold til gjennomsnittet eller medianen av kjøpesummen i de tidligere transaksjonene.

    Det kan gis en rabatt eller premie avhengig av om den aktuelle gjenstanden kan anses som bedre eller dårligere enn de som allerede er solgt.

    Metoden forutsetter at det finnes tilstrekkelig prishistorikk i markedet, noe som dessverre sjelden er tilfelle. Hvis det er det, kan den være egnet for lokale virksomheter som kafeer, frisører, kiosker og pizzeriaer.

    Kiosk verdsatt med en markedsverdi
    Lokale virksomheter, som for eksempel kiosker, kan verdsettes ved hjelp av en markedsverdi. Dette krever imidlertid at det foreligger tilstrekkelig prisstatistikk.

    Fordeler

    • Gir en «jordnær» pris på selskapet
    • Relativt enkel beregning
    • Basert på historikk, ikke spekulasjoner

    Ulemper

    • Det finnes sjelden nok data til å gjøre en beregning
    • Sammenligningsobjektene bør være like (du kan ikke sammenligne en kiosk med en restaurant)

    Gå tilbake til verdsettelsesmetoder


    Verdsetting av kontantstrøm (DCF)

    Kontantstrømsverdivurdering (også kjent som DCF-verdsetting) er den vanskeligste av alle metoder for å verdsette selskaper. Det er også den mest spekulative, usikre og – faktisk, eller dessverre – en av de mest brukte verdsettelsesmetodene.

    Den er basert på en såkalt nåverdiberegning av fremtidig driftskontantstrøm. Med andre ord: Hvor mye er Hvor mye er fremtidige kontantstrømmer verdt i dag?

    oppstart verdsatt ved hjelp av kontantstrømsvurdering
    Kontantstrømsvurderinger er spekulative og kan lett slå feil. De kan imidlertid være egnet for selskaper der andre metoder ikke er hensiktsmessige, for eksempel for nyetablerte selskaper.

    Det er minst like usikkert som det høres ut. Først må du lage en prognose for selskapets vekst de neste 5-10 årene og hvordan balansen og resultatregnskapet vil se ut. Deretter diskonteres kontantstrømmen for å få en nåverdi. En diskonteringsrente (også kalt kapitalkostnaden) brukes for å ta hensyn til avkastningskravet.

    Enkelt sagt er det slik at jo større usikkerheten/risikoen er, desto kraftigere må verdien av kontantstrømmen diskonteres.

    Den minste feilvurdering i en eller flere av forutsetningene fører til store avvik i verdien av selskapet.

    Derfor bør den unngås så langt det er mulig, men den kan fungere som et alternativ i aktiviteter der andre metoder ikke er anvendelige, for eksempel i oppstartsbedrifter.

    Hvis kontantstrømmen er svært stabil og investeringsbehovet er kjent, kan metoden imidlertid noen ganger vurderes hvis alle involverte parter er klar over begrensningene.

    Det er viktig med åpenhet i beregningen, slik at alle parter (så langt det er mulig) forstår grunnlaget for den beregnede verdien.

    Fordeler

    • Fungerer selv når selskapet ikke har noe overskudd
    • Kontantstrøm er ofte viktigere enn historiske resultater for et selskap
    • Kan gi en ganske høy verdivurdering (positivt for noen, negativt for andre)

    Ulemper

    • Det gjøres mange antakelser med stor risiko for feilvurderinger
    • Mye spekulasjoner om hva som vil skje i fremtiden
    • Stor variasjon mellom ulike verdivurderinger av selskaper, selv når de er utført av profesjonelle verdsettere

    Gå tilbake til verdsettelsesmetoder


    Likvidasjonsmetoden

    Likvidasjonsverdsettelse er en egnet verdsettelsesmetode for et selskap som i prinsippet bare har mulighet til å bli avviklet, likvidert, hvis det ikke kan selges.

    Det er i hovedsak en form for substansverdsettelse, med den forskjell at det gjøres fradrag for å komme frem til en minste akseptabel verdi ved et eventuelt salg, en såkalt slakteverdi.

    Denne tilsvarer verdien av eiendelene fratrukket utestående gjeld, som dermed er tilbakebetalt. I tillegg diskonteres prisen for den prekære situasjonen selskapet faktisk befinner seg i.

    Logikken er at forhandlingsposisjonen er svak når alternativet er nedleggelse, noe som gir en lavere verdsetting enn en «normal» substansverdi.

    Gå tilbake til verdsettelsesmetoder

    Les også: Verdsett en bedrift – trinn for trinn.

    Hva bestemmer verdien av et selskap?

    I bunn og grunn er det et selskaps evne til å generere avkastning som bestemmer dets verdi. Formålet med bedrifter er at de skal være lønnsomme.

    Derfor er deres evne til å tjene penger også ofte avgjørende for verdien. En verdsetting med avkastningsmetoden tar hensyn til denne evnen ved å basere verdsettelsen på overskudd. En DCF verdivurdering belønner sterke kontantstrømmer.

    Begge verdsettelsesformene tar også hensyn til risiko og selskapets spesifikke situasjon, som for eksempel eieravhengighet. Verdivurdering av fortjeneste ved valg av multippel, kontantstrømsverdivurdering ved valg av diskonteringsrente.

    Samtidig er det ikke alltid slik at en analyse av resultat, omsetning eller kontantstrøm er anvendelig for alle selskaper. Hvis du for eksempel skal verdsette et enkeltmannsforetak eller et aksjeselskap som er en enmannsbedrift, er det lite sannsynlig at virksomheten kan overdras i sin helhet, kanskje ikke engang delvis. I dette tilfellet kan verdien av firmaet i stedet bestemmes av netto eiendeler, dvs. av en substansverdi.

    Når det gjelder en lokal virksomhet, kan markedsverdien (salgsprisen) på lignende firmaer være veiledende.

    Ved en transaksjon er det til syvende og sist en potensiell kjøper som bestemmer verdien av et selskap, eller rettere sagt – hvilken pris kjøper og selger kan bli enige om.

    Hvordan gjøre en enkel verdsetting av et selskap

    Hvis du mest ønsker å få et raskt inntrykk av den omtrentlige verdien av et selskap, kan du gjøre en enkel verdivurdering, eller «verdisimulering» som noen velger å kalle det.

    Vi vil understreke at denne typen verdivurdering kan være svært forskjellig fra den faktiske verdien, og at den ikke er tilstrekkelig i juridiske sammenhenger, for eksempel i forbindelse med bodeling/skilsmisse, arv og så videre.

    Her er to måter å gjøre en enkel verdsetting på:

    • Basert på overskudd: Ta et gjennomsnitt av overskuddet de siste tre årene og multipliser med 4 til 6 ganger. Dette vil være et grovt estimat på et verdsettelsesintervall som ofte er ganske rimelig.
    • Basert på eiendeler: Se på balansen og finn egenkapitalposten. Dette er et grovt estimat av substansverdien, men ikke justert for eventuelle over- og undervurderinger.

    Bli kontaktet av en takstmann

    Husk at denne typen rask verdivurdering aldri kan erstatte en skikkelig verdsettelse utført av en takstmann. Men den kan gi deg en idé om den omtrentlige størrelsesordenen på selskapets verdi.

    En god verdivurdering av et selskap tar hensyn til situasjonen

    Det er ikke mulig å si at for eksempel verdsettelse med substansmetoden er en bedre metode enn verdsetting med avkastningsmetoden. Når vi snakker om ulike typer verdivurdering av selskap, gir vi ofte eksempler på typiske tilfeller der den ene eller den andre typen verdsettelse av firmaer er hensiktsmessig.

    I praksis er det ofte en kombinasjon av verdsettelsesmetoder som er mest hensiktsmessig.

    Eksempel – valg av metode for verdsetting av selskap

    La oss ta et logistikkselskap som eksempel. Eierne har bestemt seg for å selge selskapet og ønsker å gjennomføre en verdivurdering for å få en grov oversikt over hva de kan kreve av en potensiell kjøper.

    Selskapet har vært på markedet i 10 år. I løpet av denne tiden har det opparbeidet seg betydelige verdier i form av lagre flere steder i Norge. Det har også bygget opp et etter hvert velkjent varemerke. Kundebasen er stor, kontantstrømmen er positiv og selskapet er lønnsomt. Omsetningen og marginene øker dessuten år for år.

    Det er rett og slett en god og veldrevet virksomhet.

    Denne typen bedrifter kan med fordel verdsettes ved hjelp av en kombinasjon av substansverdi og avkastningsverdi. Substansverdivurderingen gir oss en verdi på de betydelige eiendelene som selskapet har.

    Avkastningsverdivurderingen gjenspeiler deretter veksten i overskuddet og tar også hensyn til immaterielle verdier som merkevaren, velfungerende prosesser og kundebase.

    Ofte stilte spørsmål om verdsettelse av selskaper

    En takstmann eller verdivurderer kan utføre en profesjonell verdivurdering av en virksomhet. Noen regnskapsførere og revisjonsfirmaer kan også verdsette bedrifter. Bedriftsformidlere kan tilby denne tjenesten, men er ofte partiske. På Takstmennene.no kan du finne en takstmann med riktig kompetanse.

    Med Takstmennene.no kan du raskt komme i kontakt med en dyktig og uavhengig verdivurderer. Innen 24 timer får du et tilbud på hva en verdsetting vil koste og hva som er inkludert. Registreringen er ikke bindende.

    En grundig verdivurdering koster ofte mellom 50 000 og 100 000 kroner. Det kan imidlertid bli billigere, avhengig av omstendighetene og hvilken type selskap det er snakk om.

    En tommelfingerregel er at verdien tilsvarer 4 til 6 ganger overskuddet. Den nøyaktige multiplikatoren som skal brukes, avhenger imidlertid av flere faktorer, for eksempel selskapets størrelse, stabilitet og avhengighet av eiere. I tillegg må grunnlaget (resultatregnskapet) justeres før beregningen.

    Når du bruker Takstmennene.no for å finne en verdivurderer, kan du sikre at du får tilgang til riktig kompetanse for en nøyaktig verdivurdering.

    For et børsnotert selskap er markedsverdien aksjekursen ganger antall aksjer. For et unotert (privat) firma må du bruke en verdsettelsesmetode. Det er vanlig å bruke en multippel på 4 til 6 ganger overskuddet for å få et grovt estimat av markedsverdien.

    Nei, vanligvis ikke. En nettbasert verdsetting gir bare en generell verdi som kan være langt fra den reelle verdien av selskapet. Dette skyldes at disse verdivurderingene ikke normaliserer regnskapene og dermed overser for eksempel engangskostnader eller engangsinntekter.

    I prinsippet ja, men det betyr ikke at alle bedrifter har en verdi. Selve verdsettelsen må kanskje justeres fra sak til sak, for eksempel om selskapet er lønnsomt eller ikke, og om det bør avvikles eller drives videre.