Verdsett en bedrift – trinn for trinn

Hvordan går du frem for å verdsette et selskap, og hva bør du ta hensyn til? Vi viser deg det i denne trinnvise veiledningen.

1. Forstå hva det vil si å verdsette selskaper

For det første må du forstå hva det vil si å verdsette et selskap. Det handler rett og slett om å gjøre en realistisk vurdering av markedsverdien. Hva bedriften faktisk er verdt, vet du først når en kjøper tar pennen fatt og skriver under på kjøpsavtalen. Eller omvendt – når en selger aksepterer tilbudet ditt.

Men før det er det relevant å forsøke å finne ut av selskapets verdi. Enten du er på kjøper- eller selgersiden, vil du ha nytte av å verdsette det aktuelle selskapet først.

Et tips er å hyre inn en ekspert på verdivurdering av bedrifter, da det kan være komplisert å beregne verdien på egen hånd.

2. Hvilken type verdsettelse bør du velge?

Det finnes flere ulike såkalte verdsettelsesmetoder å velge mellom. Det kan være stor forskjell i verdi avhengig av hvilken metode du velger.

Vi snakker ikke om noen få prosent opp eller ned, men om en selskapsverdi som er flere ganger større med én type verdsettelse sammenlignet med en annen.

Hvilken metode som er riktig, avhenger først og fremst av hvilken type selskap du skal verdsette. Her er en oversikt:

  • Avkastningsmetoden: Passer for selskaper som er lønnsomme og har en historie med overskudd.
  • Substansmetoden: Hvis selskapet ikke er lønnsomt eller har betydelige eiendeler. Basert på selskapets substansverdi (eiendeler minus gjeld).
  • Likvidasjonsverdsettelse: En variant av substansmetoden som egner seg for selskaper som skal avvikles.
  • DCF verdivurdering: En verdsettelsesmetode basert på forventede fremtidige kontantstrømmer. Det er en spekulativ metode som bare bør brukes hvis ingen av de andre metodene egner seg, f.eks. hvis du skal verdsette en oppstartsbedrift.
  • Markedsverdi: En sammenligning av hva lignende virksomheter har blitt solgt for i markedet. Passer for lokale virksomheter som restauranter, butikker og kiosker.
  • Multippelverdivurdering: Beregner verdien basert på en multippel av overskudd, omsetning eller bokført verdi. Brukes for eksempel i avkastningsmetoden.

Du bør derfor ikke velge hvilken som helst metode; valget av metode vil avgjøre hvor godt verdivurderingen din holder.

Eksempel

  • Eksempel 1: Hvis du for eksempel har en liten enmannsbedrift som du ønsker å selge, er det sannsynlig at den er helt avhengig av deg som arbeidskraft. Verdien uten deg i selskapet er svært begrenset. Å verdsette et slikt selskap med avkastningsmetoden eller DCF verdsetting er helt feil fordi en kjøper ikke kan få den verdien når du overdrar selskapet. En ren verdivurdering basert på eiendeler og gjeld er mer hensiktsmessig.
  • Eksempel 2: Anta i stedet at du har en mellomstor produksjonsbedrift med 50 ansatte som har vært lønnsom de siste fem årene og har en positiv utvikling i omsetningen. Her er det relevant å verdsette selskapet basert på overskuddet ved hjelp av en multippel.
  • Eksempel 3: En svært vellykket oppstartsbedrift er i ferd med å selge aksjer til en venturekapitalist. Det finnes ingen eiendeler i selskapet, ettersom immaterielle eiendeler ikke enkelt kan verdsettes på dette tidlige stadiet. Det kan være en viss omsetning, men definitivt ikke noe overskudd. I dette tilfellet kan en diskontert kontantstrømanalyse (kontantstrømsvurdering) gi en verdi, selv om man må være klar over at dette innebærer en stor grad av spekulasjon.
Egenanställd person som syr på symaskin. Ett exempel på när det är svårt att värdera företag med annan metod än substansvärdering.
I selskaper der eieren er den eneste ansatte, er det ofte bare verdsetting av eiendeler som egner seg som verdsettelsesmetode.

3. Normaliser regnskapet

Mange overser et viktig punkt når de verdsetter bedrifter: normalisering av regnskapet.

Det betyr at man aldri kan ta det som står i regnskapet for gitt. Eiendeler og gjeld kan være over- eller undervurdert i balansen. Overskudd eller kostnader i resultatregnskapet kan være oppblåst.

For eksempel kan et selskap vise gode fortjenestemarginer fordi eieren jobber gratis. Dette er noe som må justeres før en fortjenestemultippel brukes på resultatet.

4. Bruk riktig multippel når du verdsetter selskaper

Inntektsverdsettelse/multippelverdsettelse er den vanligste verdsettelsesmetoden. Du har kanskje hørt at selskaper ofte verdsettes til 4 til 6 ganger inntjeningen. Men det er ingen lov som sier at dette skal være tilfellet, det vurderes fra sak til sak.

Trikset her er å vurdere hva som er en passende multippel. Generelt sett er det slik at jo mer vekst selskapet har og jo bedre tilstand det er i, desto høyere multippel kan man forvente. Det avhenger imidlertid også av andre faktorer som bransje, nåværende markedssituasjon, eierskapsavhengighet og så videre.

Alt i alt vil du sannsynligvis kunne finne en egnet verdsettelsesmetode selv. Men selve verdsettelsen, inkludert normalisering av regnskapet og valg av en passende multippel, er noe vi mener det uansett er best å overlate til en profesjonell takstmann.