Substansverdi spiller en sentral rolle i enhver formuesverdsettelse. Man kan si at den tilsvarer egenkapitalen justert for den virkelige verdien (markedsverdien) av eiendelene.
I denne artikkelen forklarer vi hvordan det fungerer.
Hva er substansverdi?
Substansverdien til et selskap er differansen mellom bedriftens eiendeler og gjeld. Det er et forretningskonsept innen verdsettelse av selskaper.
Det ligner på egenkapital, men med den forskjellen at det gjenspeiler den faktiske verdien av firmaet. For å være mer presis:
- Substansverdi = bokført egenkapital + differansen mellom bokført verdi av eiendelene og deres markedsverdi
Med andre ord tar substansverdien hensyn til markedsverdien av de eiendelene som selskapet eier. I de fleste tilfeller er denne verdien høyere enn den bokførte verdien.
Et eksempel på et eksempel
Et transportselskap har ti lastebiler. De ble kjøpt for tre år siden til en samlet kostnad på 5 millioner svenske kroner og med en avskrivningstid på fem år. Nå skal selskapet verdsettes.
Den bokførte verdien etter tre år er 2 millioner svenske kroner (3 millioner er allerede avskrevet, ettersom avskrivningstakten er 1 million per år).
Når en takstmann engasjeres for å verdsette bedriften, viser det seg at markedsverdien av de ti lastebilene er 3,5 millioner svenske kroner, og ikke 2 millioner svenske kroner som det står i regnskapet. Verdien av selskapet i henhold til substansverdien oppjusteres derfor med 1,5 millioner svenske kroner, som er differansen mellom den bokførte verdien og den faktiske markedsverdien av eiendelene.

Flere aspekter
Det er ikke bare eiendeler som er undervurdert i balansen, men også overvurderte eiendeler som kan ha behov for å bli nedjustert.
Det kan for eksempel være immaterielle eiendeler i balansen som ikke er i samsvar med rimelige markedsvurderinger.
I tillegg kan det være skjulte reserver i gjeld og eiendeler. En forpliktelse som ikke er fullt ut innregnet, kan være inkludert i verdsettelsen, noe som vil ha en negativ innvirkning på substansverdien – eller positiv hvis det er en forpliktelse selskapet har overfor kunder, for eksempel i form av ubetalte fakturaer som ennå ikke er innregnet.
Substansverdi og verdivurdering av netto eiendeler
Substansverdi spiller en sentral rolle i en såkalt verdivurdering med substansmetoden. Det er en type verdsettelse som blant annet brukes når det er betydelige eiendeler i selskapet å ta hensyn til.
I motsetning til avkastningsbasert verdsettelse eller multippel verdsetting kan verdsettelsesmetoden også brukes for bedrifter som ikke er lønnsomme. Den egner seg også for selskaper der selve virksomheten ikke enkelt kan overtas, men der eiendelene spiller en nøkkelrolle i verdsettelsen.
I tillegg kan den brukes som et supplement til en inntektsbasert eller kontantstrømbasert verdsettelse.
Substansverdi i aksjer
Begrepet substansverdi brukes også ved verdsetting av børsnoterte aksjer. Det brukes for å gjøre det lettere å sammenligne ulike aksjer. Metoden er spesielt godt egnet til å sammenligne ulike investeringsselskaper med hverandre, ettersom de ofte har store skjulte verdier gjennom sine beholdninger.
Dette forholdstallet kalles Net Asset Value (NAV) på engelsk .
Definisjonen av substansverdi for børsnoterte aksjer er enklere enn den som brukes av verdivurderere for unoterte selskaper. Substansverdien for børsnoterte bedrifter er rett og slett verdien av alle selskapets eiendeler minus gjelden i balansen .
Det kan sammenlignes med den teoretiske verdien som ville tilfalle aksjonærene dersom selskapet ble avviklet slik at alle eiendeler ble solgt og alle lån tilbakebetalt. Det som da er igjen, tilfaller eierne.
Hvis kursen på en aksje er lavere enn substansverdien, sier man at den handles med rabatt. Hvis aksjekursen er høyere, sier man at aksjen handles til en substansverdipremie.